Bryllupsbilen

Det er ingen tvil om at jeg har funnet meg en veldig bilinteressert gutt!(takk Gud for at han ikke er gatebil typen da:P) Har da heller egentlig aldri sett på dette som noe stort problem siden han hele tiden har forsikret seg om at han hadde valgt meg over bilene sine…sant vegar? Men, jeg er bare så utrolig takknemlig for at han ikke er fotball eller har like stor jaktinteresse som far(Han er da utrolig ekstrem) Han har faktisk ikke det minste interesse for jakt, kanskje litt for lite for en stakkar svigerfar?

Tror ikke han tenker på annet enn biler, maskiner og alt det innebærer. Man kan se det på blikket når han tenker på det. Av og til kan han stoppe helt opp og jeg tror han skal si noe skikkelig romantisk og fint, men nei, da har han funnet en ny bil. Jeg tror nesten han er glad jeg bor i Stavanger slik at han kan drive på med sine bilting hele uken. Og selvfølgelig lørdagen fordi den ble hellig ganske tidlig i vårt forhold. Det jeg egentlig ville frem til er at denne bilinteressen har ført frem til litt av en bil som man ikke trodde en da 19 år gammel gutt skulle kjøpt – nemmelig en Lincoln continental 67 modell. Hmm…8 sylindere? nei, nå prøver jeg bare å imponere med mine kunnskaper. Hele bilen ble nylakkert etter kjøpet i en nydelig blåfarge. En vakker bil rett og slett.

MEN! Jeg kunne ikke vært reddere for å være i nærheten av den!!! O den dag da den første lille ripen dukker frem i den håper jeg at jeg er langt borte. Dette sier jeg bare fordi jeg vet noe kommer til å skje. Jeg søler på alt som er hvitt jeg mister alt i bakken og slenger ting fra meg(noe vegaren irriterer seg utrolig over, hvorfor kan jeg ikke bare legge det ned forsiktig?)

Første gang det kom en flekk på interiøret var faktisk ikke min feil. Vi jobbet sammen og klarte og fjerne det, heldigvis:P men andre gangen da vi var på biltur og colaen min veltet i setet. Ja da så man virkelig at min kjære hadde gjort stor fremgang i sin tålmodighet overfor meg. Var nesten slik at jeg var litt stolt av ham der(fordi jeg kan være en skikkelig tålmodighetsprøve). Jeg kjente angsten men fikk tørket det opp og det forsvant så fint at!

Nå har den blitt kjørt heller lite det siste året, men nå er motoren klar og da har vi en fantastisk bryllupsbil:D Kan ikke vente til å kjøre i den fra kirken. Tror min kjole vil stå veldig bra til den;) Det er ikke tvil om at dette er hans lille baby og jeg kommer sikkert til å irritere meg over den i senere tid siden den er fredet for avgjørelser fra min side når vi er gift. Men uansett, akkurat nå er jeg veldig glad i den:D

I dag hadde vi første vårturen i den. Mamma var også med og var helt fasinert av dette digre "dråget". Alle sammen i forsetet. Haha.

I tillegg har vi fått lagt ut ønskeliste til bryllupet hos Kristians glassmagasin. Det tok utrolig lang tid, men vi vaste og pratet en del da. Kjempe gøy å kunne skrive ned akkurat hva vi måtte ønske:P Blir nå bare den ene gangen da.

I morgen reiser vi til Grimstad igjen og fortsette i leiligheten. Nå skal kjøkkenet ut og vi må rive opp alt golvet i stua. Får se hvor mye vi får tid til.

Nå er det natta her. Sov godt:)